Johann Baumann er død, 91 år gammel.

Johan Baumann (1934–2026) – en pioner i norsk hundekjøring og idrettsleder til minne

Med Johan Baumanns bortgang har norsk idrett mistet en av sine markante skikkelser. Gjennom mer enn et halvt århundre satte han sitt preg på både hundekjøringen og norsk skisport – først som fremragende utøver, senere som tillitsvalgt og leder.

For mange vil Johan Baumann først og fremst bli husket som president i Norges Skiforbund og som formann i Skiforeningen. Men før ledervervene og de nasjonale oppgavene var han den unge hundekjøreren fra Drammen, med et brennende engasjement for sporten.

Som medlem av Drammen Trekkhundklubb var Baumann en av de fremste utøverne i norsk hundekjøring i 1950-årene. I en tid da sporten fortsatt var ung og under oppbygging, markerte han seg med en rekke sterke prestasjoner og vant seks norgesmesterskap i nordisk stil. Han tilhørte den generasjonen som var med på å utvikle konkurransehundekjøringen etter krigen og la et viktig grunnlag for den sporten vi kjenner i dag.

Erfaringene som aktiv utøver tok han med seg inn i organisasjonsarbeidet. Han hadde sentrale verv i Norges Hundekjørerforbund, blant annet som viseformann og landslagssjef, og arbeidet også internasjonalt for hundekjøringens utvikling. Hans innsats var preget av kunnskap, grundighet og et ekte engasjement for idretten.

Da han senere gikk inn i skisportens organisasjoner, fulgte de samme egenskapene med. Som formann i Skiforeningen og senere president i Norges Skiforbund fikk han stor betydning i en periode med utvikling og omstilling. Han var en samlende leder som arbeidet for hele norsk skiidrett – fra bredde til topp – og møtte mennesker med respekt og saklighet.

Også utenfor idretten viste Johan Baumann et sterkt samfunnsengasjement. Han deltok i lokalpolitikken i Drammen og tok ansvar der han mente han kunne bidra.

For oss som er opptatt av hundekjøringens historie, er det likevel den unge Baumann som kanskje står sterkest. Han representerte en tid da idretten ble båret fram av frivillighet, kameratskap og et sterkt personlig engasjement. Hundene var treningskamerater, løypene ble preparert med enkle midler, og seirene kom gjennom utholdenhet, dyktighet og et nært samspill mellom menneske og hund.

Johan Baumann var med på å skrive et viktig kapittel i norsk hundekjørings historie. Senere kom han til å sette sitt preg på norsk idrett langt utover sin egen gren. Han etterlater seg derfor et ettermæle som favner både pioneren, utøveren og den kloke idrettslederen.

Vi lyser fred over Johan Baumanns minne.